Anne-Britt Gran är professor vid Institutetet för kommunikajson, kultur og språk vid Handelshøyskolen BI i Oslo. I sin forskning har hon bland annat intresserat sig för sponsring inom kulturområdet.
Norge får nu en ny regering efter valet. Hur kommer det påverka, tror du, kulturpolitiken och satsningar på kulturella näringar?
Representanter for den blå regjering har allerede varslet at den vedtatte Bokloven (sikrer fastpris) legges på is, at den frivillige kulturen, kulturskoler og bibliotek vil satses på, og at man ønsker en større desentralisering av kulturbevilgningene.
Hvorvidt det blir mer fokus på verdiskapningen i kulturnæringene og en kommersialisering av kulturlivet gjenstår å se. Partiene Høyre og Fremskrittspartiet ligger meget langt fra hverandre når det gjelder spørsmålet om kulturell dannelse.
Forøvrig forventer jeg ikke akkurat økning i kulturbudsjettene framover. Den rødgrønne regjeringens mål om at 1 prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur (Kulturløftet) vil ikke bli opprettholdt, noe som i praksis vil bety mindre penger til kulturlivet framover. Det vil også bli en forskjell i den kulturpolitiske diskursen; den har jo i 8 år nå vært preget av at kulturpolitikken har vært et satsingsområde. Jeg sendte ut en twitter-melding dagen etter valget som oppsummerer mitt syn på den kulturpolitiske situasjonen: ”Nå ligger den kulturpolitiske gullalder i norsk historie bak oss.”
Senaste ”Kulturløftet” presenterades för en månad sedan. Då sa Jens Stoltenberg att ”Stortingsvalget blir et valg om kultur”. Blev det så?
Nei det blir aldri så, men det er mulig at kulturpolitikken fikk litt større plass enn ved tidligere valg.
Vilka skulle du säga är de största skillnaderna mellan norsk och svensk kulturpolitik?
Den største skillnaden er at Norge har doblet sitt kulturbudsjett i den siste regjeringsperioden og at kulturpolitikk har vært et politisk satsingsområde – begge deler i motsetning til Sverige.At statsminister Stoltenberg var med å legge fram Kulturløftet III nå i august, sier noe om statusen. Oljerike Norge har råd til å bruke mye pengerpå kultur, men det er altså ikke en selvfølge at vi gjør det.
Du har varit med och undersökt hur stora sponsringsintäkterna är för norskt kulturliv. Vilka är de viktigaste slutsatserna?
Ja, jeg har regelmessig mål kultursponsing siden 2004 for ulike oppdragsgivere, og det samme mønsteret gjentar seg hver gang: omtrent 4 av 10 norske bedrifter har sponset eller samarbeidet med kulturlivet siste året. Det er flest sponsosor blant de største bedriftene, men også små og mellomstore bedrifter involverer seg i kulturlivet. Første gangen vi målte kom vi til å avlive en del mediaskapte myter om kultursponsing. 1) sponsing er ikke et storbyfenomen, det er en større andel bedrifter i Nord-Norge f.eks som sponser enn i Oslo og Akershus (nabofylket til Oslo), 2) bedriftene sponser ikke kun de store og kjente institusjonene og festivalene, det er flere bedrifter som sponser amatørvirksomhet enn profesjonelle organisasjoner og 3) Bedriftene sponser ikke kulturlivet primært for å drive markedsføring, men for å styrke kulturlivet og stedetder bedriften er lokalisert. Alle disse resultatene som endret vårt bildet av kultursponsing er å finne i min bok Kultursponsing fra 2007.
Ni har nyligen kommit med en uppdatering. Hur ser trenden ut för kultursponsring?
Det har vært en signifikant økning i antall bedrifter som sponser/samarbeider med kulturlivet på 4 prosentpoeng siden 2011, opp fra 40 % til 44 %. 2000 bedriftsledere er populasjonen. Mest interessant i den siste undersøkelsen var et nytt spørsmål om betydningen av den kulturpolitiske satsingen i Norge. Frågan var: ”Regjeringen har doblet kulturbudsjettet siden 2005 – tror du det har gjort kulturlivet mer interessant å sponse for private bedrifter? 27 % av norske bedriftsledere svarte JA, noe vi ble meget overrasket over. Samtidig viser jo undersøkelsen også en signifikant oppgang. Vi kan ut fra våre tall ikke forklare hvorfor,men min teori er at kulturlivet har blitt mer synlig i hele landet i denne perioden og at selve politikkområdet har blitt viktigere med både mer penger og sterke kulturministere. Mer sponsing er i så fall en helt utilsiktet effekt av det såkalte Kulturløftet til den rødgrønne regjering! Vi får følge opp dette funnet i senere undersøkelser. I mellomtiden har vi dessuten fått en ny regjering.